Tilgjengelighetens tid

Er det noen som lengter tilbake til en tid da vi ikke måtte være tilgjengelig for hele verden 24 timer i døgnet?

Jeg har merket et snodig fenomen, som også andre har fortalt om:

Følelsen av å være 'naken' hvis du skulle være så 'uheldig' å gå ut døra uten å ha med mobiltelefonen.
Men nå har jeg begynt å drite i det. For det må da være lov til å være fri et par timer? Hvem er så viktige at de må være tilgjengelig til alle døgnets tider? Ikke jeg, iallfall.

Det hender jeg liker å tro at jeg er populær og får tekster og samtaler både titt og ofte. Men, jeg får en brå oppvåkning til realitetens verden de gangene jeg har vært uten telefonen for et par døgn. Ikke én sms. Ikke én ubesvart samtale.

Så hva er det jeg stresser sånn med det for? Gudene vet....

Jeg syns det var fint den gangen vi lagde avtaler om å treffes. Og holdt avtalene.

Den gangen samtalene ikke begynte med 'hvor er du?'

Den gangen lykken ikke var avhengig av hvor stor batterikapasitet telefonen har, eller hvor god dekninga er.

Når ikke alle flauser og uflatterende bilder ble lagt ut på fb og andre medier.

Den gangen da det var lov å være utilgjengelig i arbeidstida.

Den gang da det ikke var kjeft å få, fordi du hadde glemt å skru lyden på telefonen på igjen.

Det hadde vært moro/skremmende å se hvordan eteren så ut, om alle radiobølger, mobile nettverk og lignende ble synlig. Hvor omgitt er vi egentlig av stråler av diverse slag? Hvor heldig er det; at alt er så trådløst i dagens samfunn?

Stemmer det at vi kan stedfestes med en nøyaktighet på noen få meter gjennom mobiltelefon? Kan utenforstående lese meldinger/ lytte til samtaler uten vår samtykke? Kanskje vi har gitt samtykke uten å være klar over det? For hvem leser egentlig alle "terms and conditions" på avtaler som inngås vedrørende app'er, programvarer og elektriske duppedingser som vi bærer på oss til enhver tid?

Ikke for å være altfor bakstrebersk her, men det var en del friere før i verden. Det finnes nok gode argumenter for det motsatte ( "tenk i nødstilfeller" og lignende), men det er ikke mitt standpunkt - iallfall ikke i kveld.

Nå gir jeg kanskje inntrykk av at jeg er veldig anti sosiale medier, mobiltelefon, data og alt annet. Det er jeg ikke. Jeg sitter og sløser vekk verdifull tid av livet mitt på pc-aktiviteter av diverse slag. Og fy SKAMME meg for det.

Det beste sosiale networkingen er å besøke/oppsøke/ prate i levende live med andre mennesker. Den beste samtalen får du ansikt til ansikt, gjerne med dårlig ånde inkludert (dvs ikke via skjerm ;-) )

Og det var nattens oppgulp.
Imorra blir en ny dag i teknologiens tegn.

(Jeg sliter med å holde meg til temaet, ser jeg, men pytt)

Én kommentar

jane

13.05.2014 kl.09:50

Slik er det blitt: Søker du jobb, må du I grunnen regne med at arbeidsgiver sjekker deg på google. Finner de navnet ditt, ser at du er samfunnsengasjert, har meninger om mangt, men ikke ekstrem... da vil de mest sannsynlig dra den konklusjon at du er som "folk flest". Men finner de derimot IKKE noenting om deg, du er helt usynlig I nettverdenen, da er det ganskje trolig at man kan stille seg spørsmål om du kanskje er litt sær, ja faktsk nesten unormal til din aldersgruppe I dag.

Vi er I den digitale verden I 2014 og samfunnet vårt er like mye I sosiale medier som det er I virkeligheten. Dette kommer bare til å øke tror jeg. Så vil man henge med videre ? eller bli ei sidrumpa sær oldis ???

Når det gjelder tilgjengelighet på mobil - det tror jeg er et valg man bare må ta. Vil man ikke være tilgjengelig så forstår nok folk det. Men når man ikke er tilgjengelig, så må man jo heller ikke bli skuffet over å gå glipp av ting, bli inkludert. Men klart det går an!

frklarsen

13.05.2014 kl.21:36

jane: så har jeg googla meg sjøl. Fant bare link til pinterest. Føler meg ikke utdater, herregud, jeg har til og med snapchat, for svingende.

Men innimellom kan det ta helt av, dette at vi skal være tilgjengelig til alle døgnets tider. Det var mest det jeg ville fram til.

Men takk for innlegget ;-) hihihi

Skriv en ny kommentar

frklarsen

frklarsen

46, Arendal

En kvinne i min beste alder, som gjør mitt beste på å komme sånn nogenlunde gjennom livet. Sterke meninger om noe - ingen mening om annet. Sånn er det bare. Og slettes ikke alltid like politisk korrekt. Og sånn er DET. Føler du for å legge igjen en kommentar, tast i vei. :-)

Kategorier

Arkiv

hits