Å besøke en grav

Idag har mamma jebøsda. Ho hadde blitt 70 år, om ikke ho hadde dødd av kreft for 3 år siden.

På den tida har jeg besøkt grava 3 ganger.

Jeg har aldri vært, og vil heller aldri bli, en sånn en som prater med en stein med skrift på. Og et menneske som ikke er lenger.

Klart jeg tenker på ho inni mellom. Og skulle gjerne hatt ho her fortsatt, også.

Men altså idag hadde ho blitt 70 år. 

Når det ble nevnt for dattera, ja, da måtte vi jo ta oss en tur med blomster, en langstilka rød rose fra oss hver, og en gravlykt.

Så kjører vi ut til øya og skal på vandring i en kirkegård. I isende kulde ( -4 + vindfaktor). I bek-mørket.

(Til info: jeg er mørkredd [ja, fortsatt, i en alder av 45] og har aldri likt meg på kirkegård)

Tanken var både hyggelig og god den. Men det var et par elementer vi ikke tok med i betraktning før vi satt avgårde.

1. Det var ingen av oss som visste nøyakttig hvor grava var

2. Snø

Parkerer bilen og setter avgårde i lyset fra en enslig lykt ved kirkebygget. Vi vet cirka hvor vi skal men blir litt satt ut når vi skjønner at dette kan jammen bli litt problematisk. Med omtrent en halvmeter snø og en rullesteins gravstein måtte vi bare begynne å lete. Og da mener jeg stolpe gjennom snøen til det som så ut som ledige plasser og begynne å sparke vekk snøen i håp om å finne rette hvilested. I lyset av en mobilapp-lommelykt og i bitende vind. 

Etter litt sparking og skuffing treffer jeg.... et hvitt plast kors. Ugh...ny grav.

Forsøk nr to gis opp grunnet liten respons.

Forsøk 3 - nytt hvitt plastkors.

Nå begynner fingrene å bli frosne og tærne vonde etter å ha sparket meg gjennom gammel, hard skare. To forsøk senere gir vi opp. Området vi lette i ser ut som grav-røvere har prøvd seg.

Så da ender det med at vi legger blomster og lykt under et ubebodd tre. Ønsker gratulerer med dagen til mamma og mommo og hutrer vår vei tilbake til bilen.



Oppdrag utført. :o)

 

 

Én kommentar

Skriv en ny kommentar

frklarsen

frklarsen

46, Arendal

En kvinne i min beste alder, som gjør mitt beste på å komme sånn nogenlunde gjennom livet. Sterke meninger om noe - ingen mening om annet. Sånn er det bare. Og slettes ikke alltid like politisk korrekt. Og sånn er DET. Føler du for å legge igjen en kommentar, tast i vei. :-)

Kategorier

Arkiv

hits