Byttet beite

Jeg har nå blogg

tinelarsen67.wordpress.com

Hvis det er noen som har lyst til å følge med over og lese videre i mine tankevandringer.

Dette foregår på engelsk.

Takk for all støtte

Denne har gått i kretsen min på facebook idag. Jeg gikk på den, og valgte å legge ut at jeg var homofil.

Det var kun 1 person, muligens 2, som ikke trodde et sekund på denne meldingen. Til og med et av barna mine kom på døra og spørte om jeg var bøg. Er du? Er det sant? Jamen, ER du?

Vet ikke hva det sier om meg og/eller de jeg omgås med... Og ikje at det er noe galt i å være lesbisk, det er bare ikke MIN greie.

Det får meg til å tenke: er DET inntrykket jeg gir? Trodde jeg prata mere om mannfolk enn folk flest, og i LYSTIGE ord og med sleske smil.

Da er det kanskje ikje så rart at jeg er singel på, ja hva er det nå?, 9. året?

Anyway... For the record. Jeg er hetero. Bare i tilfelle noen lurte. Spread the word, good people!! ;-)

ha ha! You should not have liked or commented! Now you have to pick one of the 14 below and post to your status. This is the 2014 breast cancer awareness game. Don't be a spoil sport choose your poison, and change your status 1) Damn diarrhoea 2) Just used my boobs to get out of a speeding ticket 3) Anyone have a tampon, I'm out 4) How do you get rid of foot fungus 5) Why is nobody around when I'mhorny? 6) No toilet paper goodbye socks! 7)Someone offered me a job as a prostitute but I'm hesitant. 8)I think I'm in love with someone what should I do? 9)I've decided 2 stop wearing underwear. 10)It's confirmed.. I'm going to be a daddy/mummy. 11)I really don't know how 2 tell anyone and I'm sick of hiding it I'm gay. 12)Guess it was 2 good 2 b true I'm pregnant. 13)Just won £7000 on a scratch card 14)I've just found out I've been cheated on for the past 5 months. Post with no explanations. Sorry, I fell for it too ! Can't wait to see yours

Dagens antrekk

Dette er et antrekk som jeg bruker forholdsvis ofte.

Jakka er god og varm på disse kjølige dagene.

Buksa er vid nok, og henger ned på hoftene så den er AKKURAT passe sid-fua.

Lett innsvinget jakke for å få frem en ikke-eksisterende midje ;-)

Og sist men ikke minst: pupper (ekte sådanne) og trutmunn (ja, det er mitt forsøk på andelepper...hahahaha)

Ønsker alle en superduper, stressfri dag.

Haaa deeeet!! :-)

Tannpusse middel

Som et alternativ til butikk-kjøpt tannkrem har jeg laget min egen. Oppskrift ble funnet på www.wellnessmama.com en side som kan anbefales hvis du er interessert i et sunnere og mer naturlig livsstil, uten så mye tilsetningsstoffer og kjemikalier.

Man tager:

Kokosfett, ca 1/2 kopp, som smeltes eller mykgjøres. Ha oppi litt stevia, en måleskje av denne typen brukte jeg,

Baking soda (natron, på godt norsk) 2 gode spiseskjeer, og 15-20 dråper peppermynte essensiell olje . Du kan også ha oppi myrra eller grapefrukt frø ekstrakt.

Bland godt, og, voila!!

Er fettet helt flytende må du røre om noen ganger mens den stivner, ellers faller natronen til bunns.

Og en positiv "bivirkning": leppene blir myke og smørte etter tannpussen, pga fettet.

Det er en uvant konsistens og smak men det går fort å venne seg til det.

Før jeg begynnte med dette hadde jeg en følsom tann. Tygga på motsatt side og den fikk frysninger av visse mat-typer. Dette forsvant etter noen ukers bruk av denne tannkremen. Positiv bivirkning? Ikke vet jeg. Men kan velge å tro det.

17. Mai

På med bunad og annet finstas.
Frem med sangstemmen og viftemusklene.
På tide å sjokk-trene is smaksløkene.
'Sløse' vekk penger i jalla-bodene.

Og ikke minst:

Opp med det NORSKE flagget!!!

Heve nasjonalstoltheten!!!

Hipp hurra for nasjonaldagen!!

(Sjøl blir jeg hjemme og baker og koser meg i hagen i godværet)

Ønsker alle en fortreffelig dag, uansett hva de gjør og hvor de gjør det.

Lenge leve norsk frihet og egenart!!
Hipp Hurra!!!

Husånden

Igår kveld hadde jeg, igjen, 'besøk'. Plutselig var det bevegelse i plastposene på kjøkkenet. Etter erfaring fra 2 vintrer siden har jeg vært skeptisk til dette. Tenk om jeg har mus i hus igjen...
Så, når jeg gikk på soverommet, var det bevegelse/lyd i en hylle.

Nå fikk det være nok. Det ble en alvorsprat/skjennepreken på husånden min. Tør jeg kalle han Even (Beinløs)?

- nå holder det!! Enten viser du deg tydelig eller så får du la vær med disse lydene og romsteringer! Jeg finner meg ikke i sånne pislete 'hilsener'!!

Så gjenstår det å se.

Vil jeg høre mer fra vesenet/energien som tydeligvis/kanskje er her?

Oppdatering vil komme, dersom det skjer noe nytt.

Ny tanke: kanskje Lånere virkelig finnes? ;-)

Oppdatering

Det har stort sett gått til helvete.

Sitronvann - ok
Squats - hvafornoe, sa du?
5 tibetanske riter - når jeg gidder

Ser at det jeg må jobbe mest med er gjennomførings evnene mine.

Tilgjengelighetens tid

Er det noen som lengter tilbake til en tid da vi ikke måtte være tilgjengelig for hele verden 24 timer i døgnet?

Jeg har merket et snodig fenomen, som også andre har fortalt om:

Følelsen av å være 'naken' hvis du skulle være så 'uheldig' å gå ut døra uten å ha med mobiltelefonen.
Men nå har jeg begynt å drite i det. For det må da være lov til å være fri et par timer? Hvem er så viktige at de må være tilgjengelig til alle døgnets tider? Ikke jeg, iallfall.

Det hender jeg liker å tro at jeg er populær og får tekster og samtaler både titt og ofte. Men, jeg får en brå oppvåkning til realitetens verden de gangene jeg har vært uten telefonen for et par døgn. Ikke én sms. Ikke én ubesvart samtale.

Så hva er det jeg stresser sånn med det for? Gudene vet....

Jeg syns det var fint den gangen vi lagde avtaler om å treffes. Og holdt avtalene.

Den gangen samtalene ikke begynte med 'hvor er du?'

Den gangen lykken ikke var avhengig av hvor stor batterikapasitet telefonen har, eller hvor god dekninga er.

Når ikke alle flauser og uflatterende bilder ble lagt ut på fb og andre medier.

Den gangen da det var lov å være utilgjengelig i arbeidstida.

Den gang da det ikke var kjeft å få, fordi du hadde glemt å skru lyden på telefonen på igjen.

Det hadde vært moro/skremmende å se hvordan eteren så ut, om alle radiobølger, mobile nettverk og lignende ble synlig. Hvor omgitt er vi egentlig av stråler av diverse slag? Hvor heldig er det; at alt er så trådløst i dagens samfunn?

Stemmer det at vi kan stedfestes med en nøyaktighet på noen få meter gjennom mobiltelefon? Kan utenforstående lese meldinger/ lytte til samtaler uten vår samtykke? Kanskje vi har gitt samtykke uten å være klar over det? For hvem leser egentlig alle "terms and conditions" på avtaler som inngås vedrørende app'er, programvarer og elektriske duppedingser som vi bærer på oss til enhver tid?

Ikke for å være altfor bakstrebersk her, men det var en del friere før i verden. Det finnes nok gode argumenter for det motsatte ( "tenk i nødstilfeller" og lignende), men det er ikke mitt standpunkt - iallfall ikke i kveld.

Nå gir jeg kanskje inntrykk av at jeg er veldig anti sosiale medier, mobiltelefon, data og alt annet. Det er jeg ikke. Jeg sitter og sløser vekk verdifull tid av livet mitt på pc-aktiviteter av diverse slag. Og fy SKAMME meg for det.

Det beste sosiale networkingen er å besøke/oppsøke/ prate i levende live med andre mennesker. Den beste samtalen får du ansikt til ansikt, gjerne med dårlig ånde inkludert (dvs ikke via skjerm ;-) )

Og det var nattens oppgulp.
Imorra blir en ny dag i teknologiens tegn.

(Jeg sliter med å holde meg til temaet, ser jeg, men pytt)

"Vi" og "de" i idrettens verden

Dette er et snodig fenomen, syns jeg.
Dette med "vi" og "de". Og idrett.

At et enkeltindivid som har null OG ingenting med laget å gjøre rent praktisk, dvs eierskap, spillmessig eller på organiserings siden, snakker om hvor godt 'vi' gjorde det. Hvor flinke 'vi' var.

Og så hvor plutselig det går over til 'de' når det går dårlig for laget.

Jeg skjønner prinsippet med å holde med et lag/ heie på et lag. Men å ta det så langt som nevnt over, nei, den skjønner jeg ikke.

Kanskje det grunner i et ønske om å føle fellesskap? Være med i gjengen, på en måte?

Eller er det et ønske om å være flink i noe? Og ved å inkludere seg selv i et lag, dog rent emosjonelt, føler man seg da litt ovenpå?

Jeg, feks, heier på Australia ved hver anledning jeg får. Men det er aldri snakk om at VI gjør det bra i cricket eller rugby eller svømming. HEIA AUSTRALIA!!!! tenker jeg bare.

Jeg får vel bare fortsette med min vanlige reaksjon som er "jaja..."

A surge of optimism

Yesterday was the deadline for submitting your income-tax return.

As usual I had delayed and delayed; putting it off until the last hours.

I had a nerve-racking time of it, as well.
1. Did I have all my passwords and codes to access my tax-return?
2. Would my ipad be up for the job? (I have found it has its limitations; e.g. I can't access one of my banks on the ipad...)
3. Did I have all my receipts at hand?

I think I just might be one of the worlds top 10 procrastinators, so, after returning from work I watched the 2 latest episodes of TVD and the latest of The Originals before I even attempted it. (Love my vampires ;-) )

Luckily, everything went smoothly and I felt myself filled with an abundance of optimism and zeal.

I now feel like I might be able to start sorting things out, detaching myself of unnecessary clutter. Not that I am anywhere close to being a hoarder, but I DO have quite an amount of useless/superfluous items scattered about the house.

My main ponderance is: how does one get these fleeting feelings of elation to last?

Because, to be brutally honest, it is going to take me more then one evening to sort through my belongings and do a thorough purge.

Nu i disse over-regulerte tider

Hva om en super nevenyttig og dyktig mann vil, feks, bygge sitt eget hus?

(Ja, jeg vet han må betale moms for utført arbeid eller hva det nå heter; ref saken om han som bygde sin egen hytte)

Men er det lov?

Eller MÅ det være egne elektrikkere, rørleggere, baderoms 'eksperter'. Jeg vet igrunn at svaret er ja på disse spørsmålene, pga forsikring, i hovedsak, vil jeg tro.

Men om jeg feks ville bo i en earthship, da? Eller ha mitt eget el-opplegg, sol/vind/vann ( om jeg bodde lagelig til for dette)?



Earthship Zwolle

Hva om jeg ikke har lyst til å bo en en 1 1/2 etasjes 'Lykkebo' hus fra Block Watne, feks.

Hva om jeg vil bo i et tre-hus med utedo og eget dusjhus? Med gjenbruk av regn- og grå-vann.

Er dette mulig eller blir vi alle presset inn i A4 hus, enten vi vil eller ikke?

Nesten panikk

Noen ganger får jeg nesten panikk når jeg tenker over livet mitt.

Hvor er det blitt av? Hvordan har jeg havnet her? Hva må jeg gjøre for å komme meg dit jeg EGENTLIG vil være? Og hvor VIL jeg egentlig være?

I en alder av godt-voksen må det vel være på tide å ta litt mer styring over livet. Tiden med å bare flyte avsted får ta slutt snart.

Det er på tide å sette seg godt tilrette i tenkeboksen og finne ut av ting.

Hvor? Hvordan? Hva? Når? Og bare satse på at det aldri er for seint å bli målbevisst....

Feire Påske?

Ja, kanskje jeg også kan gidde å feire påske (Easter/Ishtar).

Oppstandelsen betyr ingenting for meg, fruktbarhet og sex, derimot, se det er noe HEILT annet.

God feiring, da, dere :-)

Slitsomt, altså....

Ok, så siden min kjære Samsung S2 sa takk og farvel for ei uge sia, har jeg måttet gå til anskaffelse av ny.

Greit nok, det. Men denne har en sånn APP. En 'health' app.

Gud bedre. Sette på skritt-telleren og avgårde med meg.

Så idag har jeg, ifølge app-en, gått 14791 skritt, dvs 11,2 km, og forbrent 622 kcal. Dette gjaldt en 9 timer lang arbeidsdag der jeg stort sett går hele tida.

Så sitter jeg her en lørdagskveld; skal slappe av og kose meg litt. Og blir jo litt bitt av denne app-en da. For ikke bare er det skritt-teller, den kan holde oversikt med kalori-inntaket også. Fysj...

Stratos sjokolade: 550 kcal pr 100 gr.
Brus: 41 kcal pr 100 ml
Potetgull: ca 500 kcal pr 100 gr

Det betyr altså, at hvis jeg dytter i meg en hel plate stratos (som jo bare er sånt som skjer) (150 gr) må jeg GÅ I OVER 10 TIMER!!!

1 liter brus: gå i 8-9 timer!!!

Er det verd det? Nei.

Men det er jo ganske så godt med både brus, potetgull og sjokolade.

Neiånei, hva skal en stakkars sukkerslave gjøre??

Lånt fra www.festivalchocolate.co.uk

blogg.sublimma.com

Fortjener jeg ikke en pause nå?

Syns universet/karma/livet kan roe seg litt nå.

Så forbaska jævlig kan jeg vel ikke ha vært i tidligere liv at jeg fortjener det som har skjedd de siste 7 åra.

Kjærlighetslivet - for en vits
Arbeidslivet - nedadgående
Helsa - elendig
Hus - for en vits

Fy faen!! Nå er jeg lei.

Har lest på sånne inspirasjons sider at ingenting varer evig, så nå går det vel snart oppover med alt sammen.

Pfft. Tror det når jeg ser det.

Twerking!!

Hadde noen fruer på besøk igår. Og ikke for å røpe alderen på noen, så dekka vi 3 10-år. Dvs 20, 30 og 40 årene.

Er bare å innrømme; det blei litt alkohol på oss.

Den yngste hadde lagt ut en video på fb med dagens dansemetode aka twerking.

Dette måtte det øves på!! :-D

Og vi dansa og øvde og hadde det riktig så gildt. Skrålte og lo som bare fulle kvinnfolk kan.

Så kom det sms fra leieboeren/dattera. Om ikke vi kunne roe oss. Innen jeg så den var vi ferdige så det var greit. Men måtte jo fortelle hva vi hadde drevet med. "Fjortizzzzz!!" Fikk jeg som kommentar.....

Da tenker jeg: jeg håper jeg danser fremtidens utgave av twerking på fest når jeg fortsatt er 60, 70, kanskje til og med 80!!!!

Vi slutter altså ikke å fjase og skråle og ha det gøy fordi om vi runder 30. Det er for kjedelig. Og sånn har det vel vært i alle år. Den eneste forskjellen er hva folk syns er dritvittig.

For vi syns det var dritvittig igår.



Identity crisis?

So.
What happens to all the rebellious youths with dreads and tattoos?
What happens when they hit their 30's or 40's?Are they absorbed into the corporate world?

Does the happy-go-lucky guy with dreads, piercings and tattoos get a crewcut, cover up, and go to business school?

Does the hippy chic in flower power clothing become a mum in the suburbs?

All the "wanderers" that play instruments on the beach and pavements, do they get trapped in a 'normal' life?

This 'normal' life of working 5 days a week, 47 weeks a year, really does not have much appeal to me. Especially here in the cold; where a nice hot Summer day is practically non-existent. At least not like I know they can be.

But what to do?

My dream life would, I think, be to be my own boss. Have my bed'n'breakfast, somewhere that's warm all year round. Earn enough to get by, and to be able to take a few trips home a year, to see the kids, my dad, and friends.

Grow my own veggies. Solar power, wind power.

I know I am definately not a career-driven person. I am not a total beach-bum either, as we discovered this last holiday. Hippie? Not quite there (yet). Eco 'freak'...no. Apparently not your average suburban mum either.

So, who am I?

Think I might be having an identity crisis moment.


http://youtu.be/Mm9Mh7v3DXo

Love this :-)

Would love these colours. Some day soon :-)

Peace and love

Squat skjema

Og nå har jeg skjønt det. Lærer noe nytt hver JÆVLA dag :-)

Mmm...sitronvann

Og derfor skal jeg drikke dette vannet.

Ny utfordring

På min vei til et nytt og bedre liv har jeg nå satt meg et mål.

Skal utføre følgende i 30 dager.

Lunken sitronvann på tom mave om morraen.
5 tibetanske riter hver morrra. Med mål om å jobbe meg opp til 14 repetisjoner.
Klare 200 squats om dagen. Fant vedlagte skjema på en nettside. ( og så skjønner jeg ikke åssen jeg skal legge til bilde så den følger i eget innlegg.....datageniet...)

Bikini fua må jo på plass. E som hæ kjøpt mæ så fine bikiniå på tur :-)

Før og etter bilder vil ikke offentliggjøres. Det finnes grenser for hvor mye sjøl jeg vil utlevere meg..

Jeg er forbannet!

Jeg er forbannet med en korreksjonsgen. ( og der slår kanskje en snev av jomfruen inn - liker å ha siste ordet ;-) )

Når jeg leser feilskrevet tekst, retter jeg det inni hodet mitt. Det hender jeg går så langt som å kommentere med rettelsen.

Er det mye feilskrevet tekst orker jeg nesten ikke lese, uansett hvor interessant det egentlig kunne vært.

Kontaktannonser med feilaktig/manglende tegnsetting og skrivefeil.... Vel....

Jeg er langt fra perfekt sjøl, og skriver bl.a. dialekt når det passer meg.

Men jeg tenker; jeg som ikke lærte meg norsk rettskriving før jeg var 14, hvordan kan 'hele' resten av norges befolkning være dårligere enn meg?

Jeg har noen ord jeg lurer på:
Rettskriving/ rettskrivning
Øyene/øynene (de vi ser med)

Og så har jeg visst feil tonefall på bønner/bønder. Akkurat det skylder jeg på min oppvekst i utlendighet.

Men dere; litt stolthet må mi jo ha. Både overfor skriftspråket vårt og dialekta vår.

De store avgjørelsene i livet

"Trenger du en pose til varene dine?"
".....jeg vet ikke...... Hva sier du Karl. Trenger vi en pose?"
" nei, gjør vi det?......
......
.......ja, kanskje en. Ja, ta en pose"
"Ja.....da kan jeg få en pose."

Eller:
"Pose?"
"jeg tenkte jeg kunne bare ta litt papir rundt den. Du skjønner jeg skal blabla bla bla blabla og ville bare bla bla bla og bla bla og bla."

Eller:
"Pose?"
"Neitakk"
Kunden betaler og så:
"Forresten, jeg må ha 2 poser aliavel"
Grrrrrrrrr

Eller:
"Pose?"
"Nei!! Betale kr 2 for en pose!! Det er uforskammet!"

Eller:
"Pose?"
"Jatakk."
Slår den inn i kassa.
"Forresten, jeg trenger ikke"
Korrigeringer i kassa, signatur fra kunden, ekstra papirarbeid. Grrrrrr.....

I mitt hodet er dette et helt enkelt, ja/nei spørsmål. Jeg trenger ikke en lang avhandling om hvorfor du evt ikke vil ha. Jeg kobler delvis ut, uansett.

Det trenger ikke så himla mye tankevirksomhet heller. Trenger du virkelig moralsk støtte fra ektefellen for å ta denne avgjørelsen?

Jaja, kan vel hende jeg ikke er stort bedre sjøl heller. Men det er noe med det å få samme oppgulpet 40 ganger i løpet av en arbeidsdag.

Omtrent det samme som når jeg presenterer meg.
'Hei, Tine.'
'Å, tine meierier, hehehe.' Eller:
'tine lettmelk? Hehehe'

Er det noen Synnøve'er der ute som får noen lignende kommentarer, tro?

Jada. Artigper.
Men dette var en helt annen sak, ser jeg nå.

Velvel. Imorra er siste dagen i mars.
God natt.

100 eiendeler

Via facebook leser jeg mange fine innlegg som, igrunn, får meg til å tenke en del over hvordan jeg lever livet mitt.
Dette gjelder maten jeg spiser, hvordan jeg bor, hva (om noe) jeg gjør for planeten vår og sånne ting.

Her om dagen kom jeg over følgende: en mann som kutta ned eiendelene sine til kun 100 ting. Det er blitt en hel bevegelse ut av dette. Les bl.a. her http://www.godownsize.com/100-things-challenge/

I ALL VIDESTE VERDEN!!!!

Bare i min sokk og undertøyskuff har jeg ihvertfall 108 gjenstander. Ikke iberegnet det som ligger i skittentøykurva.

Jeg ser jo det, i huset rundt meg, at jeg har altfor mange TING. Og jeg som ønsker å flytte inn i en caravan. Da nytter det ikke med hyllemeter av bøker og filmer, mange sett med sengetøy, kjøkkenutstyr som tyter ut av skuffene osv osv

Det enkle liv. Det LETTE LIV. Det hadde vært noe.

Kanskje jeg skulle begynne med å snu alle kleshengerne i skapet, og så snu de tilbake når noe er brukt, og fjerne alt som ikke er brukt i løpet av ett år?

Hvor mye har vi (jeg) som bare ligger i hyller og skap, som aldri blir sett på/tatt på/tenkt på i løpet av ett år?

Når min bror flytta hjemmefra fikk han med seg alle eiendelene sine i en skipssekk. Hvor fritt er ikke det?

Tror jeg må begynne å leve etter regelen om at når det kommer noe nytt inn i huset, ja, da må en annen ting ut.

MEN HVA?!?!?

Alt er jo så greit å ha. I tilfelle. Og tenk hvor nakent heimen blir om jeg kvitter meg med alt.... Jeg som var en skjære i et tidligere liv au, dette blir vanskelig skjønner jeg.

Dette er nok en ide som må modnes litt mer, føler jeg.

Men lurer på om ikke jeg kan begynne med å rydde opp i gammelt drit som står på badet.

Jo. Det blir dagens oppgave.

Takk for meg :-)

http://neatlyart.wordpress.com/2013/06/16/hoarding-offenders-my-memories-will-never-die/

http://www.nathanwinograd.com/?p=8302

Potentially life threatening

As I get older my body is really giving me a hard time.
2 1/2 years ago I was diagnosed with asthma.
Then I found out I couldn't take painkillers with ibuprofen in them. They gave me acute asthma attacks, landing me in the emergency room.
And then there is my nose. Stuffed and runny at the same time. One whole year, before I had a nasal polyp removal operation.

Some time later I discovered that not only was I allergic to ibuprofen, but to all NSAID's ( non-steroidal anti-inflammatory drugs). Asthma attacks being the result.
So off I go to Stavanger for desensitization.

I now take two tablets a day of medication that previously, probably, could have killed me.

Howzat for modern medicine?

So, slowly but surely, my health is getting better.
But.
It requires me taking medicine every day. Asthma pills and inhalers, plus the aspirins. And nasal spray at times.

Only one problem.

I'm not really sick.

;-)

Biler.

Hvordan spiser du biler?

Spiser du lik farve?

Spiser du en av hver i munnen samtidig?

En i munnen av gangen blir litt i minste laget. For å få noe skikkelig å tygge på syns jeg 3 er best.

Og hvilken farve smaker best?

Jeg tror jeg går for grønn som min favoritt.

Utsatt for rasisme???

Begynner å lure på dette. På en busstur på Aruba. Men jeg må fortelle om hele turen.

Etter en lang dag på stranda, med drinker og muligens litt flirting med en fyr der, hoppa jeg på bussen hjem.

Ca sånn så den ut. Først lurte sjåføren meg til tro det var en drosje jeg hadde satt meg i. Ha ha.

Oi oi for en sjåfør. Du vet, vi lærer å kjøre på klutsjen når vi tar bykjøring; for ikke å kjøre i rykk og napp? Det hadde ikke han lært.... Speed - slipp - speed - slipp -speed - slipp. Så vi satt i bilen som de vingle-haue-dokkene som noen har på dashbordet.

Bilen fullte seg opp etterhvert. Jeg samla sammen tinga mine så det skulle bli plass til en til. Så det var: meg, ledig plass og resten av bilen var full. De satt seg til og med i døråpninga for å få plass.

Hmmm... Lukter jeg vondt? Det hadde vært en lang dag på stranda. ( og jeg har ikke luktesans, så det er vanskelig for meg å vite sånt) Jeg har hørt at oss bleikinger lukter surmelk for andre raser. Men jeg drikker ikke melk heller....??

Så slo det meg: kanskje de ikke ville sitte ved siden av meg siden jeg var hvit... Nei... Det kunne jo ikke stemme... Er mange hvite på Aruba....de ville vel ikke tenke sånn?? Ikje godt å sei....

Jaja, jeg dreit det fullt. De fikk nå heller sitte i døra hvis det var det de ville gjøre. Men flira litt for meg sjøl med de herre tankene. Og nikkinga.

En annen liten tanke når det gjelder å ta buss: finn alltid ut av hvor ringestoppebjelleklokka er, før det blir mørkt. Det er faktisk noe av det jeg 'sliter' med på tur. Hvordan få stoppa bussen. Så fjern er jeg...

Ps: det satt seg noen ved siden av meg; til slutt.

Kjerringråd som faktisk virker

Pepper mot blødende sår.

Nei, det svir ikke. (Det er salt)
Det koagulerer blodet.

Skyll kuttet. Klem såret sammen mens du strør på finkvernet pepper.
Det blir gjerne en litt stor klump men blodet stopper.

Du slipper plaster. Jeg syns plaster virker noe uhygienisk og virker mot sin hensikt iom det holder såret fuktig. Min mening.

Prøv det neste gang kniven glipper. Jeg lover det virker.

Popularitetsmåling?

Alle disse sosiale medier. Er de bare et utslag for vår trang til å vise oss fram? Måle vår popularitet?

Jeg syns iallfall det er stas når noen liker mine bilder på instagram.

Anerkjennelse. Vi har vel alle behov for det, på en eller annen måte. Det er visst nest øverst på behovspyramiden. Da er det vel bare å ta imot det på de områdene som vi duger litt ekstra på (eller har flaks med).

Klær

Merkelig hvordan noen klesplagg får affeksjonsverdi. De trenger ikke være fine, dyre eller spesielle på noen som helst slags vis.

Jeg har en slafsete bluse. Fikk den av mamma.
Den mangler knapper.
Den har rustflekker på ryggen.
Den er utvaska.
Den har vel aldri vært moderne. Sånn var ikke mamma.
Det er et sommerplagg.
Over bikinitoppen type bluse.
Litt hippie-stil, kanskje?
Den er ikke så fryktelig kledelig.
Jeg elsker den.

Bortsett fra manglende knapper, ja jeg vet det er bare å sy på nye, har den vært uskada. På ferie nå, hang den fast i et bord og fikk et lite rift....

Jeg ble uforklarelig og urimelig lei meg over dette...

Hva er det så med dette slafsete plagget? Kan ikke tenke meg annet enn at det er fordi jeg fikk det av mamma. På den annen side har jeg fått flere plagg av ho som jeg ikke bryr meg spesielt om.

Merkelige greier det herre...

Jaja...
Tankene går til ho idag.
Ho hadde blitt 71 år idag <3

Et nytt og bedre liv

Sier jeg, med hån og ironi i stemmen.
Det er det jeg skal få.

Hvorfor er dette så vanskelig? Uoppnåelig, virker det som, til tider.

Hva legger jeg i det, egentlig?
Jo:
A) Kutte ut mye halvfabrikat, rafinert sukker, hveteprodukter.
B) Ikke smøre så mye giftstoffer utenpå kroppen. ( skulle gjerne levd etter regelen; tåler ikke kroppen det innvendig, ikke bruk det utvendig)
C) bli en "dypere" person; meditere, yoga ol
D) bli mer sosial

Så. Hvorfor er det så vanskelig? Det krever jo bare en solid porsjon viljestyrke?

A) jobber jeg med, sakte og gradvis. Holde seg mest mulig til 'ekte' mat. Og lager gjerne eget brød, lavkarbo utgaven.Men brusen sliter jeg med å kutte ut. Aaaaah den følelsen når kullsyra river litt i halsen, sammen med det søte. Men ifølge alt jeg har lest det siste året er det noe av DET VÆRSTE du kan få i deg...

B) sakte men sikkert her au. Lager egen tannkrem og smører meg mye med kokosfett/ hvetekimolje istedenfor fuktighetskremer. Men hårfarven sliter jeg med her. Må jo dekke alle de grå. Det får bli henna farve etterhvert der, tenker jeg.

C) dypere eller mer tenkende person... Tjaaa..... Hva skal jeg si til det? Religion interesserer meg ABSOLUTT ingenting. Yoga... har hatt noen halvhjerta forsøk. Meditere....Kanskje en gang i fremtida.

Det finnes egentlig ingen unnskyldning for meg. Annet enn at jeg er et fjase menneske. Beklageligvis er det ikke så mange dype tanker som svever rundt inni hodet mitt.
Kanskje det kommer med alderen. Når jeg blir 70, eller deromkring... Da sitter jeg i gyngestolen, vis og frittalende. Da er det bare å passe seg ;-)

D) sosial....ja.... Kjekt med selskap. Men trives også greit alene. Men. Kjekt med selskap. Dette er noe jeg kan jobbe med. Og fikse. Tror jeg.

Rett og slett: en sunn sjel i et sunt legeme.

Les mer i arkivet » Juni 2014 » Mai 2014 » April 2014
frklarsen

frklarsen

46, Arendal

En kvinne i min beste alder, som gjør mitt beste på å komme sånn nogenlunde gjennom livet. Sterke meninger om noe - ingen mening om annet. Sånn er det bare. Og slettes ikke alltid like politisk korrekt. Og sånn er DET. Føler du for å legge igjen en kommentar, tast i vei. :-)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits